Parallellhandel

Parallellhandel er basert på prinsippet om fri bevegelighet av varer, og forutsetter at legemidlene det gjelder allerede er godkjent i både eksportlandet og mottakerlandet. I praksis betyr dette at et legemiddel, for eksempel produsert i Tyskland, kan kjøpes der av en norsk parallellimportør og videreselges i Norge dersom det oppfyller de regulatoriske kravene fastsatt av Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

For å få innvilget en markedsføringstillatelse på kreves det blant annet at:

Legemidlet er godkjent i både eksportlandet og Norge.

Det parallellimporterte produktet har samme virkestoff, styrke og legemiddelform som originalproduktet.

Forskjeller i hjelpestoffer eller emballasje ikke har terapeutisk betydning.

Ompakking og merking skjer hos godkjente virksomheter i henhold til GDP og GMP.

Pakningsvedlegg og etiketter er på norsk og godkjent av DMP.

Parallellimportøren står ansvarlig for at produktet er trygt, korrekt merket og ikke villedende for pasientene.

Parallellimport skiller seg fra ordinær import ved at det ikke er produsenten selv som står bak distribusjonen, og ved at det utnytter prisforskjeller mellom medlemslandene. Dette gjør at parallellimport kan bidra til å senke legemiddelprisene, styrke konkurransen og sikre bedre tilgjengelighet – særlig i tider med legemiddelmangel.

Selv om parallellimporterte legemidler noen ganger kan ha en annen emballasje eller et annet produktnavn, er de like trygge og effektive som de direkteimporterte variantene. For helsevesenet og pasientene innebærer dette både økonomiske besparelser og økt tilgang til behandling, uten å gå på kompromiss med kvalitet eller sikkerhet. Parallellhandel spiller derfor en betydelig rolle i det europeiske legemiddelmarkedet, og er et verdifullt verktøy i arbeidet med å sikre rettferdig, bærekraftig og trygg tilgang til legemidler.